Dikt for høst
De Falle som er sesongen da bladene på løvtrær endres og den grønne fargen blir gul, har inspirert mange diktere til å skrive om det. Hvis du vil lære barna eller studentene dikt om denne sesongen, gir vi deg noen ideer i denne OneHowTo.com-artikkelen. Deretter viser vi deg noen dikt for høsten.
Indeks
- Falle
- Falle
- Falle
- Høstgry
- Høstsommerfugl
- Dikt for de andre sesongene
Falle
Spre oktober, til den myke bevegelsen
fra sør, de gyldne bladene og de røde,
og i det klare bladfallet
tanken blir ført til uendelig.
Hvilken edel fred i denne fremmedheten
av alt; å vakker eng som du striper
blomstene dine; oh kaldt vann allerede, du våt
med din krystall rystet vinden!
Gull fortryllelse! Rent fengsel,
der kroppen, skapt sjel, mykner,
ligger i det grønne av en høyde!
I et forfall av skjønnhet,
livet kler av seg, og skinner
opphøyelsen av hans guddommelige sannhet.
JUAN RAMÓN JIMÉNEZ
Falle
La oss dra nytte av høsten
før vinteren kaster oss ned
La oss møte albuene i utkanten av solen
og vi beundrer fuglene som trekker
nå som det varmer hjertet
selv om det er av og til og litt etter litt
la oss fremdeles tenke og føle
med den gamle kjærligheten som vi har igjen
la oss dra nytte av høsten
før fremtiden fryser over
og det er ikke rom for skjønnhet
fordi fremtiden blir frost.
MARIO BENEDETTI
Falle
I flammer, i brennende høst,
noen ganger brenner hjertet mitt,
ren og alene. Vinden vekker ham
berører sentrum og suspenderer det
i lys som smiler for ingen:
Hvor mye skjønnhet det frigjør!
Jeg ser etter noen hender
en tilstedeværelse, en kropp,
hva bryter veggene
og føder berusede former,
en berøring, en sønn, en sving, en knapt ving;
Jeg ser inni meg selv
bein, urørte fioler,
delikate og skyggefulle ryggvirvler,
lepper som drømmer lepper,
hender som drømmer fugler ...
Og noe som ikke er kjent og sier "aldri"
faller fra himmelen,
av deg, min Gud og min motstander.
OCTAVIO PAZ
Høstgry
En lang vei
mellom grå crags,
og litt ydmyk eng
der svarte okser beiter.
Brambles, ugress, jarales.
Jorden er våt
ved duggdråper,
og den gylne alléen,
mot svingen av elva.
Bak fjellene av fiolett
brøt den første daggryen;
haglen på ryggen min,
blant hans skarpe vinhunder,
gå en jeger.
ANTONIO MACHADO
Høstsommerfugl
Sommerfuglen flyr
og det brenner - med solen - noen ganger.
Flygende flekk og bluss,
nå står den stille
på et blad som vugger det.
De sa til meg: "Du har ingenting."
Du er ikke syk. Tror du.
Jeg sa ikke noe heller.
Og høsttiden gikk.
I dag en hånd med hjertesorg
Høsten fyller horisonten.
Og til sjelen min forlater faller.
De sa til meg: "Du har ingenting."
Du er ikke syk. Tror du.
Det var ørens time.
Solen nå
rekonvalesjoner.
Alt går i livet, venner.
Det forsvinner eller går til grunne.
Hånden som induserer deg er borte.
Det forsvinner eller går til grunne.
Rosen du løsner er borte.
Også munnen som kysser deg.
Vannet, skyggen og koppen.
Det forsvinner eller går til grunne.
Det skjedde da piggene.
Solen er nå i ferd med å bli bedre.
Hans varme tunge omgir meg.
Han forteller meg også: "Du tenker."
Sommerfuglen flyr
flagrer,
og forsvinner.
PABLO NERUDA
Dikt for de andre sesongene
- Dikt for vinteren
- Dikt for sommeren
- Dikt til våren
Hvis du vil lese flere artikler som ligner på Dikt for høst, anbefaler vi at du skriver inn vår kategori av håndverk og fritid.